TA SLUTTPAKKE: Denne uken snakker KK-spaltist Kjetil S. Østli om det å ta sluttpakke og bli frilanser? Foto: Astrid Waller
TA SLUTTPAKKE: Denne uken snakker KK-spaltist Kjetil S. Østli om det å ta sluttpakke og bli frilanser? Foto: Astrid Waller
Sluttpakke

Ta sluttpakke og bli frilanser?

- I tiden etter avgjørelsen føler man at livet er fylt med muligheter: Som å være William fra «Skam» - på Elle-fest!

I enkelte bransjer er det natta nå. For kort tid siden gikk man opp 300 000 kroner i budrunder, kjøpte champagne framfor prosecco og handlet på kreditt. Norsk middelklasse kunne gjøre ting som i alle andre tider minner om overklasseliv. I min krets har det forandret seg raskt. Folk sparer, færre sløser, man er usikker på økonomien. I bursdag i oljebyen Stavanger var det likedan. Ingen klinings og dans til Prince på nachspiel, kun prat om permitteringer og sluttpakker. 

På nøyaktig en uke har tre venner og kjente fortalt at de kan miste jobben. 
Språket deres blir rart når de snakker om det, opprømt og engstelig, nesten syrete. De begynner på et resonnement i én retning (ta sluttpakke), men avbryter det midt i, for å argumentere hardt for det motsatte (kjempe for å bli i jobben). Midt i den tanken lener de seg bakover og ser i taket og innrømmer at de ikke aner hva de skal gjøre.

Alt er gjenkjennelig. Jeg var der selv for tre–fire år siden. Språket blir så underlig fordi forskjellige sider av oss snakker samtidig, og sender signaler til språksenteret i hjernen, i en kamp om at akkurat denne impulsen skal bli hørt – og ytret. 
Slutte på jobb? Endelig leve ut drømmen! Hva med huslånet? Men det ordner seg! Men hvordan? 

LES OGSÅ: André (32) sa opp jobben for å være hjemmepappa

Så skjer det noe. Kampen bølger, men det blir tydeligere at ett lag vil vinne. Uten å vite det argumenterer man litt mer i én retning. Selv valgte jeg å ta sluttpakke etter 16 år på samme fantastiske sted. 

 

I tiden etter avgjørelsen føler man at livet er fylt med muligheter. Som å være William fra «Skam» – på Elle-fest. Og perioden er fylt med frihetsfølelse. Den minner om følelsen til trollet Tambar (som alle tror er et menneske), som på søndager forlater byen, drar til skogs, der han kler seg naken for endelig å slippe den ømme trollhalen sin fri. Han ruller lykkelig i lyngen. 


Du? Du leverer kanskje sent i barnehagen (om du har barn) eller drikker morgenkaffe og leser avis på et bakeri. Du kommer i gang med idealismen du har i deg, skriver noe eller sorterer bokhylla atter etter forfattere, etter å ha hatt den dumme fargesorteringen. Det er gode dager nå.

Møter du folk i denne perioden, forvent to reaksjoner:
1. Klapp på skulder for at du var tøff som sluttet. 
2. Ergrelse og hvem faen tror du at du er.

Begge forteller hvor konservative vi innerst inne er. At mennesket elsker forandring, er funnet på for at vi skal kjøpe flere ting og temme tomheten alle innimellom får. Store forandringer skremmer. Derfor er også følelsen av frihet, etter å ha forandret noe, såpass intens.

Så kommer dagen da du innser at du er alene på hjemmekontoret – mens kollegaene har morgenmøte uten deg. Disse dagene er ganske mørke. Hva koker de i hop nå? Gradvis får du færre e-poster og telefoner. Hm, så stille det ble? Så kommer samtaler på fest. Hm, hvem er jeg nå, uten identiteten til min gamle arbeidsplass? 

Det er her det nervepirrende kommer inn. Du er kun deg selv. Og Bjørg på regnskap kan ikke hjelpe deg nå. Du har ingen printer mer (blekket koster syke 600 kroner!), ingen jobbtelefon, intet gratis-abo på Aftenposten. Selv skjema for refusjon av utgifter må du finne selv. Du befinner deg på Lefdal eller Elkjøp en mandag morgen for å kjøpe kontorsaker, mens du snakker med en venn om pensjon. Du må ordne alt selv, som Bjørn Eidsvåg synger. Alt dette er fiksbart. Å bytte identitet tar lengre tid.

Det er vanlig å angre. Herregud, hvorfor trodde jeg at jeg ønsket å gjøre noe annet i livet? Kampen i hjernen blusser opp igjen, livet framstår ganske uklart, deprimerende for noen. Velger du å slutte, husk da på studiene som sier at folk som har opplevd (sunn) motgang, alltid mener at det var verdt det. Du kommer videre, det finnes mer.

Men hva med økonomien? Alle jeg kjenner, har det greit nok. Når lønn kommer automatisk, tillater man sløsing. Vi andre spiser havregrøt, har matpakke og feirer bryllup med prosecco. Vil du bli idealisten du mener du er, skrive boka du mener bor i deg, må du ofre noe. Lettest å ofre er forbruket.

Etter noen måneder ser du deg selv og livet ditt tydeligere. Du ser hva du likte og gjorde kun av gammel vane. Du ser hvilke jobbprosjekter og folk du savner. Du er i ferd med å finne ut av hvem du ikke var, og hvem du er. Du er litt som risteleken på stranda: Så mye har jeg, så mye fikk jeg igjen. Vet du hva du har, er det lettere å vite hva du kan gjøre. Det er nå det blir interessant. En mørk økonomi skaper store problemer. Men den gir også muligheten til å forandre kurs. Eller bekrefte at den du er på, er rett for deg. Det er ganske rått, faktisk.

PS. Blir du frilanser, kan du i gode tider stå på ski en tirsdag eller løpe i skogen en onsdag. Vær forsiktig med å legge det ut på Facebook. Folk i fast arbeid blir forbanna av det. 

Denne teksten står også på trykk i KK nr. 27. 

LES OGSÅ: Jeanett (28) solgte alt hun eide og flyttet til Mongolia

Til forsiden